the experience is over

Det er rart, men har kanskje endelig gått opp for meg at året på Island er over. Det var eit fint og spesiellt år, og bloggen har våre ein fin måte å formidle nokre av opplevelsane våre på. Eg kjem til å la den ligg ute, men det blir ingen nye postar framover. Vi anbefalar eit besøk til Island på det aller varmaste. Reykjavik og omegn er flott, men etter den lange turen rundt landet innsåg vi kor mykje flott det er å sjå på nord og austsida: dra dit og opplev landet så får de sjå sjølv!

bestu kvedja frá Gunhildur og Lárus

Rundtur!

Her er ein liten blidekavalkade fra turen vår rundt Island i sommar. Første halvdel var mamma Berit og Øyvind med på. Resten tok vi sjølv. Kommentarar til bilda vil komme sånn litt etter kvart. Husk å klikke på bilda for større verson.


Vi begynte turen med å få servert deilig lunch av Gudny på hytta hennar.


Innlandet på Island er øde men flott!


Gunhild og mor i ei heit potte ute i naturen. I Kerlingarfjöll


Hit gikk vi: Fannborg. Derfra såg vi Islands tre største isbrear: Langjökull, Hofsjökull og Vatnajökull. Eit utrulig flott syn!


Lars gjekk ein ekstra runde heim til hytta og kom forbi denne lille kokande pytten.


Her fekk vi også bada i Snorrahver (Snorres varme kilde)


Fra de øde innlandet kom vi ned til den fruktbare nordsia av Island.


Glaumbær er gamle torvhus som islendingar budde i langt opp på 40 talet.


Godafoss: her blei dei gamle gudestatuane kasta ut da Islendingane gjekk over til kristendommen.


Endelig kom vi til Øyvinds drømmers mål: Myvatn. Her kosar vi oss i sola på Dimmu Borgir Guesthouse!


Dimmu Borgir!


Vakre Myvatn i solnedgang


Kopplammet CoCo et litt på duken


Enorme lavastraumar ved Myvatn. Desse rauk det forstatt av sjølv om dei slutta å flyte i 1984.


Sørenden av Myvatn


Ivrig kvalkikkar i Husavik


Mamma Berit går inn for litt Islandsreklame


Ser du kvalen?


Og her er penisen til kvalen. På penismuseet i Husavik.


Ásbyrgi; eit heilt utrulig landskap! Truleg skapt av katastrofe-flommar for lenge lenge sidan.




Hljodaklettar: Basaltsøyler og mystiske formasjonar.








Vi har visst gløymt kva denne fossen heiter, men det skal vi opplyse om seinare ;-)


Her er vi i Mødrudalur, Islands høgasteliggande gard med caming, guest house og ein god restaurant. Herfra drog vi på tur mot vulkankrateret Askja.


På veg til Askja stoppa vi i Drakagil, dragegjølet. Her var det mykje mystisk, og tåka gjorde det enda meir trolsk.


I Askja ligg Viti: Helvete! Og her bada vi. Altså vi har våre til helvete og tilbake på denne turen. Godt og varmt vatn, ca 25 grader.


Det var vått og gjørmete som de ser...


Guiden vår Elisabet kjørte hard, og var ikkje engstelig for å forsere elver. Moro!


Jökullsárlán er ei lagune som er danna av smeltevatn fra Vatnajökull. Eit fantastisk syn. Her tok vi ein båttur for å sjå nærare på dei flytande isklumpane. Sel såg vi også.



Ein kjekk mann!



Svartifoss ved Skaftafell.



Vi blei med på ein isklatretur på ein av armane ned fra Vatnajökull. Sola skein og vi fekk god tid til å sjå oss om.



Og til å isklatre litt.


Dette er det som står igjen av ei bru som blei tatt av vatn og is etter eit vulkanutbrudd på 90 talet. Isen smelta og skapte flom i området.




På veg til Landmannalaugar såg vi flere artige formasjonar. Dette er del av ei vulkansk revne som er dei det er mange av på Island.


Vi fekk ein fin tur til Landmannalaugar, men da vi kom dit var det sandstorm og ikkje særleg fristande å sette opp teltet. Så da kjørte vi liksågodt heim og fekk eit par ekstra dagar i Reykjavik til slutt.


Bilen trengte ein vask!

Killer sheep og teltevakuering: Dramatisk og vakkert på Vestmannaøyene

Andre helga i juni (11-13) dro Team Farse til Vestmannaøyene. Egentlig skulle vi gå over Fimmvörðuháls, men litt ut på fredagen fikk vi beskjed om at det gikk ikke å gå over selve fjellryggen pga vind og dermed aske. I tillegg var Team Farse eneste påmledte på turen. Uten å sjekke mulighet for overnatting, hev vi oss derfor rundt og kjøpte flybilletter til Heimaey på Vestmannaøyene. Det viste seg at det pågikk en fotballturnering fra fredag til lørdag, så det var verken rom i hotell, herberg eller stall for den saks skyld. Men hva gjorde vel det? Vi hadde fått låne telt. At Vestmannaøyene kanskje er det mest forblåste stedet i Island, glemte vi i farten å ta med i beregningen.


Været var fantastisk da vi ankom, ganske mildt og etter å ha slått opp teltet, la vi en flaske rødvin i sekken og beveget oss bratt opp en liten fjellrygg ved campingplassen.


Men vi var ikke alene. Trolig var dette ei søye, men den så mannevond og schvær ut som en norsk vær, og da den begynte å springe etter Gunhild - sannsynligvis fordi den var selskapssyk - gjaldet det kvinnehyl mellom fjellveggene. Lars Olav var allerede skjelven på grunn av høyden. Dermed var rødvinsflaska full også da vi evakuerte ned fjellsiden.


Heldigvis fikk Gunhild dokumentert den flotte himmelen før vi ble jaget nedover av ulldotten.


Lars holder sikker avstand fra en ny skummel sau - denne med horn! Alt mens han konsentrerer seg om ikke å falle ned den bratte skråningen og blø neseblod.


Trygt nede i sivilisasjonen, kom homo ludens frem!


Også denne innretningen fikk Gunhilds stemme til å gå i et noe lysere og kraftigere leie.


Endelig kunne vi drikke rødvinsflaska uten å bli plaget av sau og høyder. Gunhild illustrerer hvor skummel sauen var!


Mens Lars kanskje tenker hardt på et eller annet...


Etter en tur på pub inni byen, var alt klart for en behagelig natt i teltet. Rundt klokken halv fire våknet jeg (Lars Olav) av at teltduken slo i hodet mitt og Gunhild ropte hjelp. Etter først å ha sprunget rundt i underbuksa og forsøkt å stramme opp bardunene, innså vi at evakuering var det eneste fornuftige.


Heldigvis var det to kopier av gamle vikinghus, bygget i lavastein, som var åpne, og der inne fikk vi noen timer eksta søvn i ly for vinden, men helt utsovet var vi ikke.


Heimaey i Vestmannaøyene er kanksje mest kjent for vulkanutbruddet i 1973 som faktisk utvidet øya med 2 kvadratkilometre. 400 hus ble begravet av lava og aske. Nå har arkeologer startet et arbeid med å grave frem del del bebyggelsen. Dette kalles Pompey of the North. Man kan lese mer om utbruddet her.


Resten av lørdagen ble tilbrakt i heitipotta på det flotte badeanlegget som faktisk ble gitt som gave til Heimaey av Norge. Alle som drar dit bør for øvrig teste vannsklia hvor nederste delen er ei trampoline og hvor målet er å stå på siste delen (helt uoppnåelig for lange slamper med dårlig kroppsbeherskelse). På kvelden var vi på konsert med Hvandalsbrædur - ekte islandsk pubmusikk hvor det etter hvert ble dansing i bar overkropp på deler av lokalbefolkningen. Søndag dro vi på båttur med Viking Tours, og det var en ekte viking som holdt i ror og mikrofon.


Her er ei av de mindre øyene i øygruppen. De er flere øyer om lag på denne størrelsen og alle har sider av loddrette fuglefjell og irrgrønt gress på den flate toppen. Det er et hus på hver av dem. Før var dette små koier som ble brukt under fangst av lundefugl, men nå brukes de av nyrike (kanskje ikke like rike lenger...) islendinger som sitter i badstua og drikker brennivin.


Vi hadde selskap av en gjeng fulgefotografer som hadde utstyret i orden. Og som dere ser, var det god, islandsk sommertemperatur.


Kapteinen tok oss så nærme fuglefjellene at selv med vårt kamera fikk vi tatt noen bilder av de store havsule kolloniene.


En hel kolloni med seler så vi også. En av selene ble vekket fra morgenluren sin på land. En vågehval dukket opp like ved båten, men den ville ikke bli fotografert.


Typisk Island: Brunsvart lavafjell og irrgrønt gress.


Forfatteren av denne bloggposten.


Flere slike små knatter stakk opp av havet - og dersom de også kunne by på et par gresstuster, var det utplassert en sau der. Hvert år trillet det noen sauer på havet.


Slengtauet er også en greie som må prøves av alle som besøker Heimaey.


Dette er en gammel vanntank fra før utbruddet i 1973. I tilknytting til denne vanntanken var også byens basseng. Se hvordan lavastrømmen har blitt stanset av den nordlige siden av tanken.


Oppe i lavaområdet er det en rekke slike minneplakketter som forteller hvilket hus som ligger under akkurat der og hvem som bodde der. Samtlige av øyas rundt 5 000 innbyggere ble evakuert.


Blomsterpiken i lupinenga.


Utsikt fra Eldfjell, toppen av vulkanen fra 1973, tatt i sørlig retning mot Surtsey - øya som ble dannet av et utbrudd i 1963.