Vífilsfjall

Vífilsfjall ligger like øst for Reykjavik og stikker som ei hoggtann opp i enden av Bláfjall-rekka. Fjellet ligger like ved riksvei 1 mot Hveragerði, og hver gang jeg har kjørt forbi, har jeg tenkt at dit må jeg komme meg opp.



Det er fin sti som går i sikksakk opp eggen (eller mer korrekt slagghaugen). På toppen av røysa ligger et platå med noe større stein før man går opp en nokså bratt fjellside med sandstein. I og med at det var litt snø, var det småglatt enkelte steder, men ikke verre enn at en sørlending med høydeskrekk kom seg opp. Siste biten har litt lett klyving - og et litt unødvendig tau til å hjelpe en de aller siste metrene.



Ideelt sett skulle det vært sol - planen var å se Eyafjallajökul på en side og Reykjavik på den andre, men jeg skimtet bare byen i det fjerne og i andre retningen pisket snøen i ansiktet. Derfor det noe stive blikket. Men for dem som går opp her en solskinsdag, er det panoramautsikt mot Reykjavik i denne retningen.

Ashes of evil... men eit flott syn!

Vi måtte sjølvsagt av garde og sjå det nye utbruddet i Eyafjallajökul. Asken fra vulkanen har satt europas fly på bakken noko som betydde at vi var utan gjester i helga, men vi held motet oppe! Her i Reykjavik merker vi veldig lite til vulkanen ettersom vinden bles vest eller sør-vest. Men ein liten biltur unna kunne vi sjå den i all si "prakt". I dag skein sola og vi fekk ei spektakulær utsikt til vulkanen og områda rundt. Vulkanen smelter breen den ligg under, noko som fører til at elvene går over sine bredder. Det fekk vi ikkje sett effekten av, for redningsselkapet hadde stengt vegen for andre enn dei som skal inn og passe på dyra sine. Det var veldig mange andre som ville sjå askeskya i dag, men vi var heldigvis tidlig ute og hadde ikkje mykje selskap i begynnelsen.



Vi såg skya allreie halvanna mil utafor byen, og den blei tydligare dess nærare vi kom. Mens vi sto og såg (nokre mil unna sjølve fjellet) spydde vulkanen ut aske i fleire "poff" som ein kan sjå av dette bildet:



Vi såg også eit lyn i asken, men det var det ikkje lett å ta bilde av...

Fleire knips av vulkan: (husk at de kan klikke på bilda for å sjå større utgave)




Hekla var også fin å sjå i dag. Ho har vore stille lenge, og håpar ho fortset med det!



På veg heim fekk vi sett ein fin foss. Dette er den fossen på Island med mest vannføring.


Eg har forresten fått ein ny genser per post fra Norge, strikka av islandsk ull. Takk Ingunn! Testa den i nordavind i dag.

En reise til Jordens indre

Langfredag var en lang og innholdsrik dag. Jonatan og August våknet tidlig og var klare for en dag med monster truck, isbrekjøring og ikke minst vulkanutbrudd. Mer action på en dag er vel knapt mulig på Island. Før vi ble hentet klokken 11, tok derfor fam Runde en liten tur i sentrum mens bed and breakfast - personalet pakket nistemat.

Men etter hvert kom vi oss av gårde. Etter å ha kjørt over den store sletta sørvest for Hveragerði kom vi til Seljalandsfoss. Det var ikke mulig å komme bak fossen på grun av all isen, men stilig var det.



Her poserer damene foran månstå trøkken (som det heter på klingende ændalsk.



Vi fikk også stoppet ved Skógarfoss. Herfra er det også mulig å gå opp til vulkanen, en tur som frem og tilbake er på 32 kilometer. Med 10 minus og sikkert ned mot 30 effektive kuldegrader på toppen, var det bedre å ta turen over Myrdalsjøkull med kembobil.



På sitt høyeste rager Myrdalsjøkull 1500 meter over havet. Under Myrdalskjøkull ligger for øvrig Katla som man frykter skal få utbrudd som følge av utbruddet i Fimmvörðuhals/Eyafjallajøkull. Det kan føre til at store deler av isbreen smelter. Men foreløpig sto vi trygt og godt, om enn surt og kaldt. For øvrig var isbreen gjort om til en 16 felts vei på grunn av alle vulkanturistene.



Endelig kom vi fram til vulkanen. Først så vi nesten ingenting gjennom alt snødrevet, men snart så vi noen sprekker i skydekket og ganske snart var det klart.



Dette kunne kanskje vært årets julekortbilde, men tror vi får finne noe hvor litt mer enn nesa stikker fram. 13 dager før bildet var tatt, fantes ikke de to fjellene i bakgrunnen.



Det var da mørket kom at det virkelig ble show. Legg merke til lava-elva helt til venstre på bildet. Den kom plutselig til syne mens vi satt der. Lyden av vulkanen er en taktfast kokelyd - WOFF, WOFF, WOFF - i takt med lavaspruten som står opp av krateret. Dette er for øvrig det ferskeste krateret, bare to dager gammelt da vi var der.



Her er det første kratere som nå har vokst seg til et lite fjell. Legg merke til sprekkene i lavaen nede ved snøkanten hvor det gløder skikkelig.



Bortsett fra da julegrana ble tent, har jeg aldri sett så mange islendinger samlet på ett sted. For små gutter med fasinasjon for store biler, firehjulinger, snøscooter og helikoptere (i tillegg til vulkaner selvsagt) må dette ha vært et paradis.



På vei tilbake stoppet vi ved et utsiktspunkt hvor vi så hele vulkanen og ikke minst alle bilene rundt. This is Iceland by night!