Killer sheep og teltevakuering: Dramatisk og vakkert på Vestmannaøyene

Andre helga i juni (11-13) dro Team Farse til Vestmannaøyene. Egentlig skulle vi gå over Fimmvörðuháls, men litt ut på fredagen fikk vi beskjed om at det gikk ikke å gå over selve fjellryggen pga vind og dermed aske. I tillegg var Team Farse eneste påmledte på turen. Uten å sjekke mulighet for overnatting, hev vi oss derfor rundt og kjøpte flybilletter til Heimaey på Vestmannaøyene. Det viste seg at det pågikk en fotballturnering fra fredag til lørdag, så det var verken rom i hotell, herberg eller stall for den saks skyld. Men hva gjorde vel det? Vi hadde fått låne telt. At Vestmannaøyene kanskje er det mest forblåste stedet i Island, glemte vi i farten å ta med i beregningen.


Været var fantastisk da vi ankom, ganske mildt og etter å ha slått opp teltet, la vi en flaske rødvin i sekken og beveget oss bratt opp en liten fjellrygg ved campingplassen.


Men vi var ikke alene. Trolig var dette ei søye, men den så mannevond og schvær ut som en norsk vær, og da den begynte å springe etter Gunhild - sannsynligvis fordi den var selskapssyk - gjaldet det kvinnehyl mellom fjellveggene. Lars Olav var allerede skjelven på grunn av høyden. Dermed var rødvinsflaska full også da vi evakuerte ned fjellsiden.


Heldigvis fikk Gunhild dokumentert den flotte himmelen før vi ble jaget nedover av ulldotten.


Lars holder sikker avstand fra en ny skummel sau - denne med horn! Alt mens han konsentrerer seg om ikke å falle ned den bratte skråningen og blø neseblod.


Trygt nede i sivilisasjonen, kom homo ludens frem!


Også denne innretningen fikk Gunhilds stemme til å gå i et noe lysere og kraftigere leie.


Endelig kunne vi drikke rødvinsflaska uten å bli plaget av sau og høyder. Gunhild illustrerer hvor skummel sauen var!


Mens Lars kanskje tenker hardt på et eller annet...


Etter en tur på pub inni byen, var alt klart for en behagelig natt i teltet. Rundt klokken halv fire våknet jeg (Lars Olav) av at teltduken slo i hodet mitt og Gunhild ropte hjelp. Etter først å ha sprunget rundt i underbuksa og forsøkt å stramme opp bardunene, innså vi at evakuering var det eneste fornuftige.


Heldigvis var det to kopier av gamle vikinghus, bygget i lavastein, som var åpne, og der inne fikk vi noen timer eksta søvn i ly for vinden, men helt utsovet var vi ikke.


Heimaey i Vestmannaøyene er kanksje mest kjent for vulkanutbruddet i 1973 som faktisk utvidet øya med 2 kvadratkilometre. 400 hus ble begravet av lava og aske. Nå har arkeologer startet et arbeid med å grave frem del del bebyggelsen. Dette kalles Pompey of the North. Man kan lese mer om utbruddet her.


Resten av lørdagen ble tilbrakt i heitipotta på det flotte badeanlegget som faktisk ble gitt som gave til Heimaey av Norge. Alle som drar dit bør for øvrig teste vannsklia hvor nederste delen er ei trampoline og hvor målet er å stå på siste delen (helt uoppnåelig for lange slamper med dårlig kroppsbeherskelse). På kvelden var vi på konsert med Hvandalsbrædur - ekte islandsk pubmusikk hvor det etter hvert ble dansing i bar overkropp på deler av lokalbefolkningen. Søndag dro vi på båttur med Viking Tours, og det var en ekte viking som holdt i ror og mikrofon.


Her er ei av de mindre øyene i øygruppen. De er flere øyer om lag på denne størrelsen og alle har sider av loddrette fuglefjell og irrgrønt gress på den flate toppen. Det er et hus på hver av dem. Før var dette små koier som ble brukt under fangst av lundefugl, men nå brukes de av nyrike (kanskje ikke like rike lenger...) islendinger som sitter i badstua og drikker brennivin.


Vi hadde selskap av en gjeng fulgefotografer som hadde utstyret i orden. Og som dere ser, var det god, islandsk sommertemperatur.


Kapteinen tok oss så nærme fuglefjellene at selv med vårt kamera fikk vi tatt noen bilder av de store havsule kolloniene.


En hel kolloni med seler så vi også. En av selene ble vekket fra morgenluren sin på land. En vågehval dukket opp like ved båten, men den ville ikke bli fotografert.


Typisk Island: Brunsvart lavafjell og irrgrønt gress.


Forfatteren av denne bloggposten.


Flere slike små knatter stakk opp av havet - og dersom de også kunne by på et par gresstuster, var det utplassert en sau der. Hvert år trillet det noen sauer på havet.


Slengtauet er også en greie som må prøves av alle som besøker Heimaey.


Dette er en gammel vanntank fra før utbruddet i 1973. I tilknytting til denne vanntanken var også byens basseng. Se hvordan lavastrømmen har blitt stanset av den nordlige siden av tanken.


Oppe i lavaområdet er det en rekke slike minneplakketter som forteller hvilket hus som ligger under akkurat der og hvem som bodde der. Samtlige av øyas rundt 5 000 innbyggere ble evakuert.


Blomsterpiken i lupinenga.


Utsikt fra Eldfjell, toppen av vulkanen fra 1973, tatt i sørlig retning mot Surtsey - øya som ble dannet av et utbrudd i 1963.