Varme kilder kan også være ganske kreative.
Dere får bare akseptere at det blir et bilde til av Seljalandsfoss på bloggen. En av Fosses favorittfosser.
Etter Seljalandsfoss kjørte vi mot Skógar. Vi kunne se den grå røyken fra Eyafjallajökull velte opp bak noen skyer og etter hvert kunne vi ta noen fantastiske bilder av vulkanen. Det viste seg at den på nytt var mer aktivt. Både grå askerøyk og hvit damp veltet ut fra tilsynelatende to forskjellige kratre. Ved Skogárfoss måtte vi bare innse at det var like greit å gjøre vendereise for det klødde i øynene og knaste i kjeften av all asken som virvlet i luften. Seige av aske satt vi alle og drømte om å ta et bad. Åpningstider på diverse badeanlegg ble sjekket på mobilen - men 1. mai viste det seg å være nokså begrenset åpningstid. Et bassengskilt langs veien i Hella tente nytt mot i oss, og bassenget var åpent med behagelige heitipottur og artige vannsklier med innlagt neseskylling i bånn. Strålende!
Etter en lang natt på byen (og nokså tidlig morgenrevelje fra Hege som var klar for nye turisteventyr), var pylsu og kók på Clinton den perfekte start på dagen.
Men selv om vi kanskje var litt småslitne, utnyttet vi dagen. Etter pølsa og en real dagen derpå frokost på Café Paris, tok vi heisen opp i tårnet på Hallgrimskirka og så utover alle de fargerike taka i Reykjavik.
Og hva er vel bedre avslutning på en begivenhetsrik helg enn å duppe seg i den Blå Lagune!
Strålende oppsummert, Lars! Jeg har ingenting å tilføye. Vi er storfornøyd etter helgen, og jeg har anbefalt Reykjavik til de fleste av mine nysgjerrige kolleger (som allerede har spist opp all den sjokoladetrukkede lakrisen).
ReplyDelete